Nye råmaterialer viser seg i utgravingene i nord

Den tidlige metalltiden i nord (ca. 2000 f. Kr - 300 e. Kr) sammenfaller med bronsealderen og tidlig jernalder i sørligere deler av Fennoskandia. Epoken kjennetegnes av utviklingen av nettverk av jegere og samlere, noe man ser på den utstrakte bruken av ulike verktøy. Forskjellene mellom bosettingene i innlandet og ved kysten ble mindre. Fremstillingen av keramikk og steintøy ble mer utbredt, og flere lokale varianter kan ses i dekorasjonen av potter. I tillegg spredte en ny oppfinnelse seg fra sør - bruken av knuste asbestfibre i utblandingen av leirmasse.

I den tidlige metalltiden ble mesteparten av verktøyet laget av stein og organisk materiale. Den viktigste typen kulturgjenstand fra denne perioden er en bred pilspiss laget av flint, kvart eller kvartsitt. Det er mulig at en ny type buer også spredte seg til Pasvik-Enareområdet sammen med disse pilspissene, men dette kan ikke bevises da man mangler funn som bekrefter dette.

Økser, armbånd og halsringer laget av bronse

I nord er det få arkeologiske funn av kobber- og bronsegjenstander. Mesteparten av slike metallvgjenstander ble laget andre steder og kom til Pasvik-Enareområdet gjennom handel. Den yngste metallgjenstanden som er funnet i Pasvik-Enareområdet er en kobber-/bronsedolk eller spydspiss som ble funnet i Karlebotn. Biter av støpeformer som ble brukt til støping av metallgjenstander har også blitt funnet ved munningen av Pasvikelven.

De sterke kontaktene mot østeuropa viser seg i det nordiske arkeologiske materialet rundt 900-600 f. Kr, gjennom spredningen av bronseøkser. Kontakten med svenske samfunn viser seg i spredningen av bronsearmbånd og tvinnede halsringer. Det har blitt gjort noen funn fra denne perioden i Pasvik-Enareområdet. Funnet på Lusmasaari-øya i Enaresjøen inneholdt 4 halsringer, 3 armbånd, en del av en bronseplate og en bronseøks av østeuropeisk type. En metallgjenstand, sannsynligvis en bronsekniv, ble funnet i Grense Jakobselv i Norge. Denne ble siden mistet. Funnstedene ligger langs handelsruten som gikk fra den Bottenvika langs elvene Kemi og Kitinen, til Enaresjøen og herfra til Nordishavet.

Verktøy av jern

Nordfennoskandiske samfunn ble kjent med jernmetallurgi rundt 600 f. Kr, men det er ingen funn av så gamle jerngjenstander i Pasvik-Enareområdet. I stedet har man funnet en ny type steintøy, kalt Kjelmøy (et nybyggerområde i Sør-Varanger) blant bosettingsmaterialene i et vidstrakt område fra Finnmark og Kola-halvøya til Jämtland i Sverige. Asbestfibre ble fremdeles brukt i blandingen av leirmasse, og blåskjell ble også brukt i Varanger. Kjelmøy-skålene ble laget med en ny metode ved å trekke leiren over treformer.

De nordligste smelteriene fra Kemijärvi og Rovaniemi i Finland lagde enkle, krummede kniver. Liknende kniver laget av gevirer har også blitt funnet ved Kjelmøyområdet. Dette området er viktig fordi kulturlagene har bevart mange bein- og gevirverktøy, som økser og meisler. Den tidlige metalltiden i nord ender med den drastiske endringen i materialkulturen rundt 300 e. Kr. Etter dette har man ikke funnet noen spor etter keramikk- og steintøyproduksjon eller jernmetallurgi.